Støtten fra familien min, som vil gjøre hva som helst for at det skal gå bra. Å finne noe å se frem til, for eksempel et cruise til Alaska sammen med barnebarna i juli. Resultatene fra neste PET-skanning (april). Vis PDF
Familien min støtter meg veldig. Jeg har gode naboer der jeg bor, og jeg håper at vi kan bli boende på gården i flere år til. Dyrene mine og de daglige oppgavene på gården holder meg aktiv og engasjert. Jeg går tur med hundene våre nesten hver morgen. Se...
Håpet springer ut av engasjementet til legene som behandler sykdommen min og samarbeidsånden blant det medisinske teamet mitt, som alle er opptatt av å forstå ECD. Deres innsats, kombinert med positive behandlingsresultater, fyller meg med takknemlighet. I tillegg er støtten fra...
Andres vennlighet har betydd utrolig mye for meg. Fra legene som fortsetter med forskningen og bruker tid på å komme og dele sine erfaringer på disse møtene, til ECDGA som gir svar og håp, familien min som alltid bryr seg om meg og stiller opp, venner som...
Da jeg fikk diagnosen, ble jeg fortalt at jeg, med tanke på hvor langt fremskreden sykdommen var, hadde omtrent 48 måneder igjen å leve. Jeg har store forhåpninger til medisinene jeg tar, støtten fra familie, venner, menigheten, de frivillige i ECDGA-fellesskapet, dr. Hendrie og de mange legene som engasjerer seg...
Jeg bevarer håpet på Gud, som gir meg styrke. Jeg er takknemlig for de fantastiske menneskene jeg har møtt på denne reisen, og jeg er takknemlig for hvert eneste minne jeg har skapt sammen med sønnen min og mine nærmeste. Vis PDF