{"id":30062,"date":"2024-12-31T11:57:54","date_gmt":"2024-12-31T17:57:54","guid":{"rendered":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/?p=30062"},"modified":"2025-10-02T19:49:42","modified_gmt":"2025-10-03T00:49:42","slug":"et-medisinsk-mirakel-et-resultat-av-en-mors-kjaerlighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/medical-miracle-the-result-of-a-mothers-love\/","title":{"rendered":"Et medisinsk mirakel \u2013 resultatet av en mors kj\u00e6rlighet"},"content":{"rendered":"<h3><i>Noen risikoer er verdt \u00e5 ta i denne historien om mirakelbarnet med Erdheim-Chester-syndromet.<\/i><\/h3>\n<p>Alice Nilsen er en 39 \u00e5r gammel pasient med Erdheim-Chester-syndromet (ECD) og mor til en nydelig liten jente, Marie. Hennes historie frem til diagnosen og tiden etterp\u00e5 er intet mindre enn et mirakel.<\/p>\n<p>Alice hadde en helt vanlig barndom; hun ble f\u00f8dt i Norge, men tilbrakte store deler av barndommen i USA. Hun elsket kunstl\u00f8p og turn, blant mange andre idretter. Da hun fylte 18 \u00e5r, flyttet Alice tilbake til Norge, og kort tid etter begynte hun p\u00e5 sykepleierutdanningen for \u00e5 forf\u00f8lge dr\u00f8mmene sine. Det var her Alices ECD-historie tok sin begynnelse.<\/p>\n<p>Alice ble jenta som alltid snublet, og til slutt hadde hun til og med problemer med \u00e5 l\u00f8fte sine egne f\u00f8tter. Siden hun alltid hadde v\u00e6rt ung, frisk og fysisk aktiv, fikk dette fastlegen hennes til \u00e5 be om CT-unders\u00f8kelser av hjernen hennes i 2005, men resultatene var ikke entydige. Deretter gjennomgikk Alice sin f\u00f8rste MR-unders\u00f8kelse; ogs\u00e5 disse resultatene var ikke entydige. Henvisning etter henvisning, lege etter lege, sykehus etter sykehus og inngrep etter inngrep gjorde at Alice f\u00f8lte seg fortapt.  Etter nesten fire \u00e5r med helseproblemer og mange inngrep var det eneste man hadde oppdaget en liten oppbygging p\u00e5 lillehjernen og en svulstlignende flekk p\u00e5 ryggraden. I 2009 bestemte legene seg, uten \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmere en diagnose, for \u00e5 ta en biopsi av svulsten i ryggen hennes.  Igjen var resultatene ikke entydige, og denne inngrepet etterlot Alice med varig nerveskade, noe som f\u00f8rte til at venstre ben ble numment.<\/p>\n<p>P\u00e5 den tiden jobbet Alice som sykepleier ved psykiatrisk sykehus og s\u00e5 \u00e5rene g\u00e5 med et konstant behov for \u00e5 tisse, ekstrem t\u00f8rst og en stadig forverring av hennes evne til \u00e5 g\u00e5. \u00a0Den stadig \u00f8kende forverringen forvirret helsepersonellet. Mange mente at det dreide seg om en uidentifisert nevrologisk sykdom og var n\u00e6r ved \u00e5 gi opp. I det som f\u00f8ltes som et siste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne svar, ble Alice henvist til sykehuset i Bergen, Norge, i slutten av 2010.<\/p>\n<div id=\"attachment_4177\" class=\"wp-caption alignright\">\n<div id=\"attachment_3558\" style=\"width: 458px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/wp-content\/uploads\/2018\/09\/Alice-2018-Story.jpeg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-3558\" class=\"size-full wp-image-3558\" src=\"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/wp-content\/uploads\/2018\/09\/Alice-2018-Story.jpeg\" alt=\"\" width=\"448\" height=\"598\" srcset=\"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/wp-content\/uploads\/2018\/09\/Alice-2018-Story.jpeg 448w, https:\/\/www.erdheim-chester.org\/wp-content\/uploads\/2018\/09\/Alice-2018-Story-225x300.jpeg 225w\" sizes=\"(max-width: 448px) 100vw, 448px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-3558\" class=\"wp-caption-text\">Dr. Tzoulis, Alice og Marie<\/p><\/div>\n<\/div>\n<p>I desember 2010 ble Alice innlagt p\u00e5 sykehuset i nesten to uker, hvor de samme unders\u00f8kelsene ble gjentatt om og om igjen. Men denne gangen var det annerledes. En ung gresk lege, Charalampos Tzoulis, var ikke villig til \u00e5 gi opp verken Alice eller det medisinske mysteriet.  Etter de to ukene hadde han en mistanke om en mulig diagnose. I februar 2011 kom Alice tilbake til dr. Tzoulis, som da utf\u00f8rte en biopsi av ryggbeinet i n\u00e6rheten av svulsten.  Resultatene bekreftet mistanken hans. Etter seks \u00e5r med leting etter svar fikk Alice diagnosen diabetes insipidus og Erdheim-Chester-syndrom.<\/p>\n<p><b>Veien videre<\/b><\/p>\n<p>Under jakten p\u00e5 en diagnose fant Alice ogs\u00e5 kj\u00e6rligheten.  I 2007 m\u00f8tte hun P\u00e2l, og han har st\u00e5tt trofast ved hennes side siden den gang.  Lettet over endelig \u00e5 ha f\u00e5tt en diagnose, men ogs\u00e5 redd for det ukjente, begynte Alice og P\u00e2l \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 internett etter svar, st\u00f8tte og alt som kunne v\u00e6re til hjelp p\u00e5 denne nye reisen. \u00a0S\u00f8ket f\u00f8rte dem til informasjon om Erdheim-Chester Disease Global Alliance. Hun tok raskt kontakt med Kathy Brewer, president og medstifter av ECD Global Alliance. Takket v\u00e6re denne kontakten slapp Alice \u00e5 f\u00f8le seg s\u00e5 alene. I 2012 deltok Alice og P\u00e2l p\u00e5 sitt f\u00f8rste pasient- og familiesamling arrangert av ECD Global Alliance i San Diego, California, hvor de m\u00f8tte medisinske eksperter, andre pasienter og omsorgspersoner, samt de ansatte i ECD Global Alliance.<\/p>\n<p>P\u00e5 dette tidspunktet brukte Alice krykker for \u00e5 kunne bevege seg, men da hun kom tilbake til Norge, visste hun at hun m\u00e5tte si opp jobben som sykepleier. De fysiske kravene i sykepleieryrket og Alices begrensede bevegelsesevne gjorde det ulogisk \u00e5 fortsette. Hun klarte imidlertid \u00e5 f\u00e5 en ny stilling p\u00e5 sykehuset som sekret\u00e6r. \u00a0Selv om et karrierebytte var p\u00e5 sin plass, hadde Alice planlagt endringer i sin egen pleie.<\/p>\n<p>Under ECD Global Alliance-arrangementet for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende i San Diego hadde Alice h\u00f8rt om vemurafenib \u2013 et nytt legemiddel som hadde vist forbedring hos noen pasienter med ECD. Hun hadde f\u00e5tt utskrevet medisiner, men uten at symptomene ble lindret. \u00a0Det tok litt tid og overtalelse, men Alice fortalte legene sine om det nye legemidlet hun hadde h\u00f8rt om p\u00e5 arrangementet. I 2013 ble hun testet for BRAF-mutasjonen.  Da resultatet raskt viste seg \u00e5 v\u00e6re positivt, begynte Alice \u00e5 ta vemurafenib i desember 2013.<\/p>\n<p>Hennes opprinnelige dose p\u00e5 to vemurafenib om morgenen og to om kvelden (2 x 2) daglig, for\u00e5rsaket Alice sterke smerter i leddene og enda redusert bevegelighet.  Allerede etter tre uker reduserte hennes greske lege dosen til 1 x 2 daglig. Smertene ble mer og mer utholdelige, og etter en m\u00e5ned p\u00e5 vemurafenib var det p\u00e5 tide \u00e5 se om det var noen andre synlige endringer.  Skanningen ga h\u00e5p og glede! Legen hennes fortalte henne begeistret at noe positivt var i ferd med \u00e5 skje; svulsten hennes krympet!<\/p>\n<p>Etter \u00e5 ha v\u00e6rt ute av stand til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 treningssenteret eller trene i flere \u00e5r, meldte Alice seg inn p\u00e5 et treningssenter dagen etter at hun kom hjem fra sykehusoppholdet og begynte \u00e5 g\u00e5 turer hver dag.  Resultatene fra MR-kontrollen etter tre m\u00e5neder var enda bedre, og ved bes\u00f8ket etter seks m\u00e5neder kom det enda flere gode nyheter! Alice fortsatte \u00e5 presse seg selv p\u00e5 treningssenteret, hun begynte til og med \u00e5 l\u00f8fte vekter og trene med en personlig trener.  Etter bare ett \u00e5r p\u00e5 vemurafenib ble dosen redusert igjen til 1 x 1. Etter to \u00e5r tok Alice bare \u00e9n vemurafenib daglig. Hun ble stadig sterkere, og i september 2015 besteg hun til og med Pulpit Rock, en 600 meter h\u00f8y fjellklatring, med hjelp fra P\u00e5l og sine to spaserstokker.  \u00c9n kilometer hadde blitt til mange.<\/p>\n<p>Det s\u00e5 lysere ut! Alice deltok til og med p\u00e5 ECDGA-arrangementer i Washington D.C., Houston og Paris. Det s\u00e5 bra ut, og gangfunksjonen hennes ble betydelig bedre. Selv om hun visste at hun aldri ville kunne g\u00e5 p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r den f\u00f8rste biopsien, var hun forn\u00f8yd! Hun kunne n\u00e5 g\u00e5 lengre strekninger uten hjelp. Trening ble hennes andre medisin, en livline for \u00e5 lindre smertene.<\/p>\n<p><b>Forandringens vinder<\/b><\/p>\n<p>Fra begynnelsen av 2017 merket Alice at hun hele tiden f\u00f8lte seg utmattet.  Naturligvis trodde hun at hun jobbet for mye, og hun reduserte til og med arbeidstiden sin.  Likevel forsvant ikke trettheten. Rundt p\u00e5sketider fikk kvinnens intuisjon i Alice henne til \u00e5 ta en graviditetstest. \u00a0Mot alle odds \u2013 tross at legene hadde fortalt henne at hun aldri ville bli gravid og at hun ikke burde bli gravid p\u00e5 grunn av sykdommen \u2013 var testen positiv.  Alice var gravid. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt dette bekreftet av fastlegen, var Alice fylt av blandede f\u00f8lelser. Hun hadde alltid \u00f8nsket seg \u00e5 bli mor, s\u00e5 dette var en dr\u00f8m som gikk i oppfyllelse. \u00a0P\u00e5 den annen side, med alle helseproblemene hennes, hvordan skulle det noensinne kunne g\u00e5? Hun visste at samtalen med dr. Tzoulis ville bli t\u00f8ff. Han delte ikke hennes begeistring og foreslo abort. \u00a0Han var bekymret for at den tiden Alice hadde brukt p\u00e5 vemurafenib mens hun var gravid \u2013 tre m\u00e5neder \u2013 kunne for\u00e5rsake misdannelser eller andre helseproblemer hos det uf\u00f8dte barnet.<\/p>\n<p>Da Alice var 18 uker p\u00e5 vei, dro hun og P\u00e2l p\u00e5 sin aller f\u00f8rste ultralydunders\u00f8kelse!  Babyen hadde det bra, uten noen synlige bivirkninger av vemurafenib.  Dette gjorde beslutningen enda vanskeligere \u00e5 ta, men de bestemte seg for \u00e5 fortsette svangerskapet og \u00f8nske et nytt liv velkommen i familien. \u00a0Dette nye eventyret medf\u00f8rte nye pr\u00f8velser. Fra det \u00f8yeblikket hun fant ut at hun var gravid, sluttet hun \u00e5 ta vemurafenib. Alice og P\u00e2l ventet spent ved hver ultralydunders\u00f8kelse, men hver gang viste det seg at den lille vokste seg sterk og frisk.  Alice, derimot, ble raskt d\u00e5rligere. Hennes gangfunksjon forverret seg raskt. F\u00f8rst var det krykker, s\u00e5 en rullestol med setet, og deretter rullestolen. Hun gikk ned i vekt og begynte \u00e5 f\u00e5 pustebesv\u00e6r ved selv de minste bevegelser.  \u00c5 jobbe var ikke lenger et alternativ for Alice, og hun gikk p\u00e5 sykemelding i mai 2017.<\/p>\n<p>Dr. Tzoulis ble bekymret da P\u00e2l trillet Alice inn p\u00e5 kontoret hans i september 2017. Hun hadde ikke krefter igjen. Dr. Tzoulis ringte raskt f\u00f8dselslegen hennes for \u00e5 sp\u00f8rre om f\u00f8dselen kunne starte snart. \u00a0Til stor overraskelse for noen fikk legene vite at hun kanskje ville komme seg raskere etter en naturlig f\u00f8dsel. S\u00e5 det ble planen. Den p\u00e5f\u00f8lgende s\u00f8ndagen var Alice og P\u00e2l p\u00e5 sykehuset for \u00e5 sette i gang f\u00f8dselen med Pitocin.<\/p>\n<p><b>Solskinnet etter stormen<\/b><\/p>\n<p>Onsdag 27. september 2017 f\u00f8dte Alice en perfekt og vakker jente, Marie.  N\u00e5 som Marie var her og frisk, og Alice hadde hatt en ukomplisert naturlig f\u00f8dsel, kastet legene seg straks inn i behandlingen av ECD igjen. \u00a0Dagen etter f\u00f8dselen gjennomgikk Alice en MR-unders\u00f8kelse for \u00e5 vurdere skadene som m\u00e5nedene uten behandling hadde for\u00e5rsaket. Det s\u00e5 forferdelig ut; nye lesjoner var synlige p\u00e5 skanningen.  Hun ble umiddelbart satt tilbake p\u00e5 vemurafenib, men ingen visste om det ville lykkes denne gangen.<\/p>\n<p>Til tross for alle odds virket vemurafenib. Ved kontrollene etter tre og seks m\u00e5neder rapporterte dr. Tzoulis om drastiske endringer p\u00e5 bildediagnostikken. Hun blir gradvis bedre takket v\u00e6re medisinen, daglig trening, fysioterapi og hennes naturlige kj\u00e6rlighet til og vilje til \u00e5 leve et sunt liv.<\/p>\n<p>Alices streben etter et sunt liv og kj\u00e6rligheten til Marie har bare bidratt til \u00e5 forbedre hennes fysiske tilstand. \u201cMarie er det beste som har skjedd meg. Hun smiler alltid og lyser opp dagen min,\u201d sier Alice str\u00e5lende.<\/p>\n<p>Ved hennes siste kontroll den 23. august 2018, bare 11 m\u00e5neder etter at hun f\u00f8dte Marie, er ECD-en inaktiv! \u00a0Alice sa: \u201cP\u00e5l, Marie og jeg er n\u00e5 en liten familie, noe jeg trodde aldri ville skje. Marie vil ikke vite hvor spesiell hun er f\u00f8r hun blir eldre.\u201d<\/p>\n<p>Gi aldri opp h\u00e5pet.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hun hadde alltid \u00f8nsket seg \u00e5 bli mor, s\u00e5 dette var en dr\u00f8m som gikk i oppfyllelse.  P\u00e5 den annen side, med alle helseproblemene hennes, hvordan skulle det i det hele tatt kunne g\u00e5?.<\/p>","protected":false},"author":20,"featured_media":3557,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","cybocfi_hide_featured_image":"","wds_primary_category":0,"footnotes":"","_links_to":"","_links_to_target":""},"categories":[272],"tags":[],"class_list":["post-30062","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-voices-of-ecd"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30062","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30062"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30062\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3557"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30062"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30062"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.erdheim-chester.org\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30062"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}